Det er nok nå! - sier Jørn Haga - leder i Sør-Varanger LO i sin 1. mai tale

Det bør være en oppgave for alle kommune- og fylkespolitikere å gi sine respektive sentrale politikere beskjed om at Pasvik Folkehøyskole SKAL bestå!

original

Kamerater.

Gratulerer med dagen! Det er godt å se at dere velger å bruke dagen for å vise samhold og solidaritet. Vi lever dessverre i en periode der kamp for fagforeningsrettigheter, pensjonsrettigheter – kamp for rettigheter til syke og uføre – kampen for arbeidsplasser og fortsatt liv i distriktene - er viktigere enn noen gang i moderne tid. Dagens regjering og stortingsflertall er en direkte trussel mot velferdssamfunnet og opparbeida arbeidstakerrettigheter.

1. mai er en dag for både å tenke historie og framtid. På en arbeiderkongress i Paris i 1889 fremmet amerikanske fagorganiserte et forslag om å etablere arbeidernes dag. Bakgrunnen var at politiet hadde drept fire demonstranter under en generalstreik i Chicago. De kjempa for åtte timers arbeidsdag. Streiken hadde begynt 1. mai. Derfor står vi her i dag.

Årets 1. mai slagord er "arbeid til alle". Det er et viktig mål for oss som bevegelse. Det er ikke minst et uendelig viktig mål for kommunens ledige, landets ledige. Landets mange ledige.

Da Sydvaranger Gruve meldte konkurs 18. november 2015 mistet ca. 320 personer i Sør-Varanger jobben. I dag er ca. 200 av de ennå ledige. Vi vet at 720 personer ble rammet direkte av konkursen. Andre bedrifter i kommunen har mistet store deler av omsetningen og flere kjenner på utrygghet i forhold til sin bedrift sin fremtid. Hele Sør-Varangersamfunnet kjenner konsekvensene av det.

Alle kjenner en eller flere som har mistet arbeid og inntekt, som har mistet en arbeidsplass med gode kamerater, som har mistet trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. I tillegg står altså kanskje flere arbeidsplasser i fare.

Årets slagord er ikke tilfeldig valgt. Hele samfunn står i dag i fare. Regjeringens knall harde sentraliseringspolitikk vil ramme store deler av distrikts-Norge. Sentralisering er regjeringens mantra, og det gjennomføres tiltak over hele Norge – der målet er å redusere og sentralisere offentlig virksomhet – dvs. fjerne distriktsarbeidsplasser.

Kommunereformen er et eksempel. Ved å premiere sammenslåing vil en rekke kommuner føle seg tvunget til å si ja til ekteskap med en eller flere nabokommuner. De folkevalgte vil i enkelte tilfeller ikke tørre å si nei – av frykt for mindre tilbakeføring av penger og dermed dårligere tilbud til lokalbefolkningen. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de store, stabile og folkerike kommunene ønsker å si ja – de vil bli tilført mer penger. Det kan nevnes at med det nye inntektssystemet får Oslo 160 nye friske millioner fra staten….

I NHO, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre snakker man ikke lengre om fylkeskommuner. I de kontorene snakker man kun om regioner. Sammenslåing av fylkeskommuner skal i flg. de tjene oss alle. For å vise oss hvor dårlig dagens ordning fungerer, har man kuttet tildelingene til fylkene dramatisk de senere år. Konsekvensen er selvfølgelig for lite midler til drift av fylkeskommunale tjenester – noe som skaper gjennomgående misnøye med de ”varene” fylkeskommunale politikere leverer. Slik har dagens regjering og støttepartier laga et selvoppfyllende profeti. Man kan ikke levere gode tjenester til folk fylkesvis og lokalt når regjeringa stjeler pengene å gir de til de rikeste!

Hvordan merker vi det i dag? En av konsekvensene er at flertallet i Finnmarks fylkeskommunes Hovedutvalg for kompetanse føler seg tvunget til å foreslå å kutte bevilgningen til Pasvik folkehøyskole. Kommunal og fylkeskommunal armod har lenge vært synlig, og nå står vi i fare for å miste en av vårs viktigste institusjoner i Sør-Varanger.

Et stort antall ungdommer har opplevd et fantastisk år ved folkehøyskolen. Den har ikke bare hatt betydning for elever, lærere, bygda Svanvik og hele Sør-Varanger. Den har vært og er en umistelig brobygger – et fantastisk redskap for folk til folk-samarbeid i nord-områdene. Ikke minst har skolen en særdeles betydelig rolle i forhold til å ivareta vennskap med vår store nabo i øst. Vi aksepterer IKKE at skolen skal miste sin fylkeskommunale støtte. Det bør være en oppgave for alle kommune- og fylkespolitikere å gi sine respektive sentrale politikere beskjed om at skolen SKAL bestå!

Alle som bor i Sør-Varanger vet at dagens kapasitet og løsning på Storskog grensestasjon ikke er akseptabel. Før og under valgkampen lovet både Høyre og FrP at de skulle få fortgang i bygging av ny stasjon. Etter valget - før jul i fjor, uttalte utenriksminister Børge Brende seg glassklart: Plana for bygging av ny grensestasjon på Storskog står ikke på regjerings prioriteringsliste. Arbeiderpartiet sitt forslag om oppstartsbevilling i 2016 ble deretter stemt ned.

Når vi først e inne på forbindelse med vår store nabo i øst: Det har gjennom alle år vært samkvem mellom befolkninga i Sør-Varanger og våre russiske naboer. Under den kjøligste perioden av den kalde krigen benyttet Sovjetunionen norske arbeidere i samarbeidsprosjektet om kraftverk i Pasvikelva. Det var lokalt mulig å samarbeide på tvers av grensa, til tross for at det storpolitiske miljøet var iskaldt. I dag har den norske regjeringen skapt særdeles dårlig kontakt og dialog med Russland gjennom ukloke og populistiske holdninger og uttalelser. Når vi i tillegg tar med at nye nordområdeinitiativ uteblir – da kan vi dessverre konkludere regjeringa har avslutta nordområdesatsinga.

Skatteetaten har fått oppdrag fra Finansdepartementet: Det skal lages forslag til ny ”struktur” i skatteetaten – og forslagene skal være klare innen 1. juni i år. Det eneste vi vet pr. i dag er at noen kontor skal leges ned.

I Kirkenes har vi et spesielt kontor. Både utstyr og personell er tilpasset de utfordringene vi har i kommunen – ikke minst sett i forhold til vår geografiske beliggenhet. Vi har spesialister på ID-kontroll og kontroll av pass og ID-dokumenter. Kontroet kan om nødvendig, med mobilt utstyr foreta passkontroller. Kontoret har også samarbeid med Finland og Russland. KONTORET SKAL IKKE LEGGES NED!

Dagens stortingsflertall – Høyre, FrP, Venstre og KrF - har fjernet barnetrygdtillegget i tiltakssonen – altså nord-Troms og Finnmark. De har også valgt å innføre arbeidsgiveravgift i transportnæringa i den samme sonen. Begrunnelsen var enkel: Det går så godt i Finnmark og nord-Troms nå at behovet for særordningene er ikke lengre til stede. Kan det være at årsaken til den positive trenden nettopp var at ordningene var innført og at de fungerte? Hva e det neste...?

Regjeringa innføren flyseteavgift. Hvem rammes hardest av det? Det er selvfølgelig vi som bor i distriktene. Nok en gang er det slik at de rikes skatteletter betales gjennom nye skatter og avgifter for ”mannen i gata” – uavhengig av om du er lavtlønna, syk eller ufør. Unnskyld at jeg sier det – men det er en skam!

Mer sentralisering: Årets statsbudsjett viser en voldsom styrking av vei, jernbane og luftfart i de sentrale strøk. Den nye terminalen på Gardermoen koster ca. 15 milliarder kroner. 15 milliarder kroner! Samtidig krever Avinor at resten av foretaket over 3 år skal spare inn 1,5 milliard. Det betyr nedbemanning på alle felt – fra sikkerhetskontroll til vakt og beredskap. Dagens regjering ønsker at det statseide Avinor skal privatiseres. Ved privatisering vil man først merke press på lønns- og arbeidsvilkår – noen skal tross alt tjene penger på driften.

Allerede om 2 år vil det i Finnmark sannsynligvis kun være Alta lufthavn som vil ha bemannet tårn. Vi vet i tillegg at Avinor reduserer lengden på rullebanen i Banak. Det e ikke riktig det enkelte sier – at ikke størrelsen betyr nå… Det er nok et ”innsparingstiltak” som vil ramme næringslivet – og selvfølgelig også distriktsarbeidsplasser.

Hva re skummelt ved sentralisering - i tillegg til at den raserer distrikts-Norge og tjenestetilbudet til alle oss som bor her? Sentralisering svekker demokratiet. Når vi tvinges til å slå sammen kommuner betyr det at det blir større avstand mellom oss som velgere og våre nærmeste politikere. Det vil ikke lengre være slik at det er mulig for de fleste å oppsøke rådhuset og ”slå av en prat” med politikere og byråkrater. Kontakt mellom velger og ”makta” blir dårligere – det betyr i praksis mindre demokrati. Det samme vil være tilfelle der større regioner skal overta for allerede store fylkeskommuner. For å si det enkelt: Demokratiet blir svekket fordi færre politiske ansvarlige skal bestemme hverdagen for flere mennesker i mye større geografiske områda.

I tillegg til kommunesammenslåing og regionalisering kommer FrP´s grunnlovsforslag. Partiet ønsker å fjerne nord-norske stortingsmandater. Får de det som de vil, mister vi 2 stortingsrepresentanter. I tillegg vil både Troms og Nordland miste flere av sine. Det betyr en klar svekkelse av distriktenes påvirkningsmuligheter i vår egen nasjonalforsamling, noe som på sikt selvfølgelig vil ramme oss sterkt.

Når VI snakker om omstilling – da snakker vi om omstilling fra ledighet til jobb. Ikke omstilling fra jobb til ledighet - som regjeringa gjør.

Høyre presenterte akkurat sine løsninga på partiet sitt landsmøte. Ravi underholdt. Det gjorde Erna Solberg også: Fra talerstolen proklamerte hun følgende: "Kjære landsmøte, Ikke la noen fortelle dere noe annet. Den samlede økonomiske politikken virker, og vi bekjemper ledigheten". Det sa hun - vel vitende om at 2500 mennesker mistet jobben den samme uken.

La meg ta noen enkle fakta:

Det er over 135.000 arbeidsledige i Norge i dag - det høyeste antallet målt i Norge på 23 år. HVER dag siden Erna og Siv dannet regjering, har 50 arbeidsfolk mistet jobben sin. Det skjer etter at Høyre og Frp overtok et land hvor det på åtte år med en rød-grønn regjering var skapt 360.000 nye arbeidsplasser – mer enn to av tre i privat sektor. Vi hadde Europas laveste arbeidsledighet, en god vekst, høy produktivitet, en fornuftig oljepengebruk og bunnsolide statsfinanser.

Dagens regjering har økt oljepengebruken like mye på tre år som på de foregående ti årene. De pumper mer og mer oljeavhengighet inn i landet, samtidig som evnen til å skape nye arbeidsplasser stuper.

Når vi i fagbevegelsen roper etter tiltak – er det det samme svaret som slynges ut hver gang av regjeringsmaskinen: "Omstillinga må få virke". De har hatt tre år på seg nu. Er det ikke på tide at de i alle fall viser til EN arbeidsplass som er skapt som et resultat av titalls milliarder i skattekutt?

Jeg må få lov til å fortelle en liten historie. Den er fra virkeligheten. Dessverre.

Den handler om Stein Erik Hagen, som er den desidert største eieren i Orkla. Han er også en av Høyre og FrPs sine rike onkler. Han har sponset partiene og høstet store skattekutt i retur. Et av argumentene vi har hørt hele tiden er - formueskatten må fjernes. Den vil frigjøre kapital som igjen kan benyttes på å utvikle norske arbeidsplasser. Hagen har fått frigjort mye kapital - for å si det slik. Bare siden 2013 har han blitt 5 milliarder kroner rikere.

Og hva trur dere han gjør? Skaper han nye arbeidsplasser? Neida. For får uker siden kom nyheten om at han gjør det motsatte. Han flagger ut hundrevis av arbeidsplasser fra Orkla til Sverige, Tsjekkia og Litauen. Ikke fordi de ikke har vært lønnsomme. Men fordi de ikke er lønnsomme nok. Mye vil ha mer…

LO har levert liste på liste med konkrete tiltak til regjeringen. Gode og kvalifiserte råd om hvordan man kan bruke pengene på de rette tiltakene. Et godt eksempel e offentlige investeringer og vedlikehold. Modeller som finansdepartementet bruker, viser at regjeringen kunne skapt minst 20 000 arbeidsplasser OM de hadde brukt pengene på aktivitet i stedet for skattekutt til de rikeste. Vi snakke om vedlikehold av skole, vei og jernbane og omfattende jobbskaping for privat sektor. Det er jo det som er kjernen i fagbevegelsens modell - å holde hjulene i gang og folk i arbeid.

Flyktningesituasjonen har preget nyhetsbildet lenge nå. Vi i Sør-Varanger har sett den på nært hold. Den viktigste og største jobben gjøres i nærområdene til dagens flyktningekriser - av folk og organisasjoner som Norsk Folkehjelp, som gir akutt nødhjelp og bidrar til langsiktig utvikling. Likevel kan og skal ikke den jobben som gjøres i nærområdene brukes som unnskyldning for å ikke gjøre noe i Norge. Noen veldig få av de 60 millioner mennesker som er på flukt ender opp i Norge etter en lang, hard og farlig vei gjennom Europa. Ikke alle de som ender opp her har krav på opphold, men alle har krav på respekt. Her skal vi i fagbevegelsen lede an. Vi skal vise at veien til god integrering går gjennom inkludering og arbeidsliv.

Kamerater. Vi mobiliserte og vi vant Kommunevalget i fjor. Fagbevegelsen gjorde en forskjell. Det er flott å se hvordan kommune etter kommune nu gjør vedtak som beskytter AML, som reverserer privatisering - og som setter kvalitet til de mange framfor profitt til de få. Folkens, vi har trua. Det gjelder bare å ha selvtilliten og ta rommet. Eller som Nils Arne Eggen så fint sa det etter at tidligere RBK-spiller Vegard Heggem, som nå var Liverpool-spiller hadde uttalt at det var en helt annen treningskultur i Liverpool enn i Trondheim: ”Det e helt naturlig det – dæm spælle i Premier League og vi spælle i Champions League”.

At vi vinner kamper er det ingen tvil om. Seinest viste Handel og Kontor vei når alle tariffavtalene i Expert ble videreført. Men det skjedde ikke uten kamp. Jeg tør ikke tenke på hva konsekvensene kunne vært om kyniske arbeidsgivere hadde fått bestemme. Det var en stor og viktig seier for det organiserte, trygge og seriøse arbeidslivet.

Nå er det de hotellansatte sine rettigheter som er truet. Herrene Stordalen, Ringnes og Thon er rause – de strør jevnlig om seg med penger til familie, bekjente, kultur og ulike formål som skaper begeistring i media. Rausheten kommer ikke til syne i forhold til de som har gjort det mulig å skape overskudd. De hotellansatte er nu ute i streik. De har en gjennomsnittslønn på 388 000 kroner i året. Det er den gruppa av arbeidstakere som tjener dårligst. I tillegg har stuepiker og hotellansatte uten sammenlikning hatt lavest lønnsvekst siden 2009. LO støtter streiken!

Uansett hvor vi reiser nå, ser vi at landet preges. At grunnleggende rettigheter utfordres. At vanlige folk blir tråkket på. At vanlige arbeidsfolk går og sparker grus. Det er ikke noe felleskap i lediggang. Det er bare frustrasjon.

Det er ingen krise som har tatt knekken på oss før. Nå må vi mobilisere frem mot 2017 og skaffe oss ei regjering som er villig til å lytte.

Det er nok nå!