Oppgjør med Arbeiderpartiet

Et offentlig oppgjør med Arbeiderpartiet i Sør-Varanger ser ut til å antatt «drittpakke»-dimensjoner. Jeg som partileder har full forståelse for at medlemmer og kommunestyrerepresentanter kan være skuffet over å ha tapt avstemminger i partiet, og føle seg presset til å stemme for noe de selv er mot. 

Når jeg leser den siste ukes Sør-Varanger Avis, ser jeg at de 2 utbryterne fra Arbeiderpartiet nå har tatt bladet fra munnen, og belønnes med hele 4 lange leserinnlegg den siste uken før valget. Om man nå ikke er paranoid fra før av, kan man undres over at avisen rydder plass til så lange leserinnlegg fra noen som har forlatt Arbeiderpartiet. Det er trolig i tråd med journalistenes 10 bud som starter med: Er det en konflikt? Hvis ja, kjør på!

I dette leserinnlegget skinner det tydelig igjennom at her er noen på hevntokt. De som altså har forlatt Arbeiderpartiet, har en forventning om å bli spurt om å samarbeide med Arbeiderpartiet. For meg fremstår dette som et paradoks. Jeg har flere ganger påpekt fra kommunestyrets talerstol at det er 14 i denne salen som har sluttet seg til og gått til valg på Arbeiderpartiets program. 

Når 2 kommunestyrerepresentanter da velger å forlate programmet, gå sammen med opposisjonen  - som regel Høyre – er det lite som tilsier at det er noe å forhandle om. Vi i Arbeiderpartiet la merke til at ofte var det de uavhengige som fremmet forslagene som de hadde blitt enige med Høyre om på gruppemøtene. Jeg kan heller ikke erindre at de uavhengige har kontaktet Arbeiderpartiet. Hvordan forhandle med noen som er valgt inn på Arbeiderpartiets program, men er uenige i Aps politikk, er en politisk øvelse som vi er ukjente med. 

Videre påpeker de uavhengige at det ikke er uenighet rundt verdigrunnlag eller organisasjon. Likevel hevder de at demokratiet i Sør-Varanger Arbeiderparti har utfordringer, at ordfører går mot styrets forslag osv. Som partileder forstår jeg virkelig ikke hvor de vil. Kan det være at de ikke tok seg bryet med å bli kjent med partikulturen og demokratiet før de takket ja til å stille som kandidater for Arbeiderpartiet? Medlemsmøtet er kommunepartiets høyeste organ. 

I innlegget blander de i tillegg fylkespolitikken inn. De referer til «nevnte Stunes» for deretter å feilaktig omtale ham som fylkestingsrepresentant. Han var ikke det på daværende tidspunkt. Beslutningen som omtales ble heller ikke fattet i fylkestingsgruppa, men i styret i Finnmark Arbeiderparti. Dette lukter populisme lang vei, uten at jeg kan forstå det annerledes enn at de ønsker å skade Arbeiderpartiet. Etter det jeg kan erindre, gikk ordførerne inn for å gå inn i fellesnemda etter at Høyre, FrP, KrF og V hadde parkert forslagene fra Arbeiderpartiet om at det ikke skulle være noen sammenslåing. Det er ikke et uttrykk for å støtte en tvangssammenslåing, men å ta grep for å berge Finnmark i en prosess initiert og gjennomført av Høyre. Sør-Varanger Arbeiderparti hadde ikke medlemsmøtebehandling av dette, men styret ga råd til Finnmark AP. Senere hadde vi medlemsmøte om saken og ble enige om hvordan vi ville at AP skulle håndtere dette. Men det er annen historie.

Til slutt refererer de uavhengige (?) fra Arbeiderpartiets medlemsmøte som om de hadde vært tilstede. Hvem gjorde hva, rekkefølge, og hvordan ordføreren agerte. For intetanende lesere kan det jo fremstå som de uavhengige var tilstede på møtet – det var de selvfølgelig ikke. Samme gjelder skolestruktur. 

Ordbruken som fremgår av leserinnlegget bringer tankene til et parti som Arbeiderpartiet ikke vil samarbeide med: «Skolepolitikken har ridd partiet som en mare i mange år». Det kan hende at de som har vært i mindretall i flere av partiets medlemsmøtebehandlinger ikke er fornøyd og ønsker omkamper. Vi setter pris på engasjement om hva vi skal velge, men det er jo spesielt at uavhengige som har forlatt Arbeiderpartiet krever at vi skal forsere det medlemmene har besluttet – nemlig å vente på Oppvekstplanen! Det kan jo fremstå som om de uavhengige synes det er best å ikke ha respekt for partidemokratiet. Der ligger også forklaringen på utmeldingen.  

Derfor blir utsagn om at valgroser lå slengt på bakken utenfor Rådhuset helt meningsløse. Møtet fant sted på Samfunnshuset. Hvis de uavhengige hadde fortsatt å være medlem i Arbeiderpartiet, ville de visst det. Dette er beskrivende for innlegget for øvrig. 

Godt valg til alle!

Mariann Wollmann Magga

Leder, Sør-Varanger Arbeiderparti